Den økonomiske situasjonen blir gradvis bedre for de fleste, men kostnadsøkninger og høye renter fortsetter å legge press på nordmenns privatøkonomi.
En fersk Nordstat-undersøkelse gjennomført for Kredinor viser at 24 prosent sier de ikke klarer en uforutsett regning på 10 000 kroner. Dette er en forbedring fra 1 av 3 nordmenn i 2024.
– Tallene bekrefter at mange nordmenn fortsatt har en stram økonomi. Selv om tallene har forbedret seg fra fjoråret, er det mange familier som har lite å gå på hvis noe u skulle skje, sier Alexander Tinholt, analysesjef i Kredinor i en uttalelse knyttet til Nordstats undersøkelse.

Undersøkelsen viser at andelen av nordmenn som har vanskeligheter med å møte løpende utgifter fortsatt er relativt høy.
I fjor svarte en av tre nordmenn at de ikke ville klare uforutsett utgift på 10 000 kroner. Nå har situasjonen bedret seg fra i fjor, men det er fortsatt flere hundre tusen nordmenn som har lite økonomisk spillerom.
– Vi ser at bekymringene er særlig store blant de under 40 år. For de siste 6 månedene svarer 35 prosent at de av og til eller ofte har bekymret seg for om de kan betale de løpende utgiftene. Dette har tydelig sammenheng med prisvekst og en fortsatt høy rente, sier Tinholt.
Påvirker arbeidshverdagen
I undersøkelsen svarer 18 prosent at privatøkonomiske bekymringer påvirker arbeidshverdagen.
-Når så mange som 18 prosent får arbeidsdagen påvirket viser det hvordan gjeldsproblemer griper inn i samfunnet. Kredinor satser derfor på å hjelpe kundene med å få oversikt over betalingsutfordringene og lage en plan for å gjøre opp for seg.
-Oversikt på egen økonomi og kunnskap om gode betalingsvaner er avgjørende, både for enkeltmennesker og samfunnet, sier Melita Ringvold, ansvarlig for bærekraft og kommunikasjon i Kredinor.
-En viktig del av vårt bærekraftsarbeid er å styrke unges kunnskap om gjeld og betalingsvaner, slik at skaper forståelse og tillitt til det økonomiske systemet. Vi har iverksatt er eget samarbeidsprosjekt med unge for å forstå bedre deres behov og hvordan vi kan tilpasse vår kommunikasjon best mulig, sier Melita Ringvold.


















