Et plastsorteringsanlegg i en stor grå bygning.
OMRÅ: Finsorteringsanlegget til Plastretur og Tomra har kapasitet til å ta i mot langt mer plastemballasje enn det som blir samlet inn i dag. Anlegget kan ta i mot både kildesortert plast og plast fra ettersorteringsanlegg. FOTO: Grønt Punkt Norge

Plast-anlegget i Indre Østfold skal løse krisen – men får ikke nok å jobbe med

Bare 35 prosent av plastemballasjen i Norge ble materialgjenvunnet i 2025. Samtidig står Norges mest avanserte sorteringsanlegg klart på Holtskogen i Indre Østfold – og venter på mer plast.

På Holtskogen i Indre Østfold ligger Norges første nasjonale finsorteringsanlegg for plastemballasje. Her kan plast fra hele landet sorteres i flere kvaliteter og sendes videre til gjenvinning.

Anlegget trekkes frem som en nøkkel til å nå Norges ambisiøse gjenvinningsmål.

Likevel viser nye tall at vi er langt unna.

Langt under målet

I 2025 ble det satt over 126.000 tonn plastemballasje på det norske markedet. Av dette ble bare 35 prosent materialgjenvunnet – langt under målet på 47 prosent.

Hovedproblemet er enkelt:

For mye plast havner fortsatt i restavfallet.

– Når vi nordmenn ikke kildesorterer nok plast, blir det umulig å nå gjenvinningsmålene, sier administrerende direktør i Plastretur, Karl Johan Ingvaldsen.

En mann med arbeidsklær i et plastsorteringsanlegg.
SYSTEMUTFORDRINGER: Administrerende direktør Karl Johan Ingvaldsen i Plastretur peker på tre systemutrfordringer som gjør gjenvinningsmålene vanskelig å nå. FOTO: Grønt Punkt Norge

Tusenvis av tonn går tapt

Tallene viser at minst 62.000 tonn plastemballasje havnet i restavfallet i 2025.

Det betyr at store mengder går rett til forbrenning – og i praksis er tapt for gjenvinning.

Selv om det samles inn betydelige mengder plast, er det ikke alt som kan brukes.

Feilsortering, matrester og ikke-gjenvinnbar plast gjør at mye må sorteres bort før materialgjenvinning.

Et anlegg som trenger mer plast

På sorteringsanlegget i Indre Østfold finsorteres plasten i hele ni ulike kvaliteter.

Den beste plasten kan gå tilbake i kretsløpet og bli til nye produkter – i noen tilfeller ny emballasje.

Men det krever én ting:

At plasten faktisk havner der.

Under åpningen av anlegget i 2025 ble det omtalt som et viktig steg for norsk sirkulær økonomi.

– Nå blir det vår jobb å fylle det med innhold, ble det uttalt fra myndighetene.

Stabler med innsamlet plastavfall.
INNSAMLET PLAST: Plastemballasjen som blir samlet inn fra norske husholdninger, blir sendt til Områ i Indre Østfold for finsortering. Plasten som leveres her inneholder også feilsorteringer og ikke gjenvinnbar emballasje, som blir fjernet før plasten finsorteres etter kvalitet (som HDPE), før plasten sendes videre til materialgjenvinning. FOTO: Grønt Punkt Norge

Ikke all plast kan gjenvinnes

En annen utfordring er at en del plastemballasje fortsatt ikke er egnet for gjenvinning.

Hensyn til matsikkerhet og holdbarhet gjør at noe plast må være sammensatt på måter som er vanskelige å resirkulere.

Samtidig peker Plastretur på at produsenter allerede har gjort forbedringer – men at det fortsatt er et stort potensial.

Tre grep kan løse problemet

Ifølge Plastretur må hele verdikjeden bidra for at Norge skal nå målene:

  • Mer plast må sorteres riktig – og ut av restavfallet
  • Emballasjen må bli mer gjenvinnbar
  • Etterspørselen etter resirkulert plast må øke

– Gjenvinningsmålene løses ikke av ett ledd alene. Hele verdikjeden må levere, sier Ingvaldsen.

Hva betyr dette for oss?

Selv med et topp moderne anlegg i Indre Østfold, starter alt hjemme.

Hver plastpose som havner i restavfallet, er en tapt ressurs.

Og kanskje er det nettopp her nøkkelen ligger:

Ikke i teknologien – men i vanene våre.

Våre siste saker her:

Fra kjæledyr til samfunnsfaktor
Hunder har blitt en stadig mer synlig del av det offentlige rom – til glede...
Eiendomskrisen forsterkes: Prognosene peker nedover
Eiendomsbransjen går mot strømmen: Mens konkurstallene faller i store deler...
Tro
En dag for stillhet og smerte: Historien om langfredag
I dag er langfredag en rolig fridag. Før i tiden var det årets tyngste dag –...
Tro
Dette gjorde nordmenn på skjærtorsdag før – og hvorfor
I dag er skjærtorsdag starten på påskekosen. Før i tiden var det en dag full...

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *