I slutten av juni startet arbeidet med å bytte kunstgressdekker i Tomter, Trøgstad og Mysen.
Rundt 2000 kunstgressbaner i Norge
Norge har et stort antall kunstgressbaner, og antallet nærmer seg nå 2000. Den første kunstgressbanen i Norge ble bygget i Harstad i 1977. Fra rundt 2000-årsskiftet har det blitt bygget i gjennomsnitt 90 baner per år.
Kunstgressbaner er mindre påvirket av værforhold enn naturgress, noe som sikrer lengre sesong og mer forutsigbare spilleforhold.
Kunstgressbaner kan bidra til færre skrubbsår og belastningsskader sammenlignet med harde eller ujevne naturgressbaner.
Selv om kunstgressbaner er dyre å anlegge, er driftskostnadene per brukstime ofte lavere enn for naturgress. Med undervarme kan mange baner brukes hele året.
Ulemper og utfordringer
Det største miljøproblemet knyttet til kunstgressbaner er utslipp av mikroplast fra fyllmaterialet (ofte gummigranulat fra resirkulerte bildekk).
Det anslås at omtrent 1187 tonn SBR-granulat tapes fra kunstgressbanene hvert år i Norge, med avrenning som den største kilden. Dette kan forårsake negative effekter for marine økosystemer.
Fra 1. juli 2021 gjelder nye regler for idrettsbaner med plastholdig fyllmateriale, med krav til utforming og drift for å hindre spredning av mikroplast. EU har også innført restriksjoner, og fra oktober 2031 blir det forbudt å omsette plastholdig løst fyllmateriale som oppfyller kriteriene til mikroplast.
Gjennomsittlig levetid for en kunstgressbane er rundt 12 år, noe som betyr at mange baner må skiftes ut jevnlig. Dette reiser spørsmål om resirkulering og håndtering av avfallsmaterialet.
